Blackjack frospredning

Blomstrende planter reproduserer seg ved a produsere fro. Froene gir ogsa plantene en mate a spre seg ut og vokse pa nye steder, noen ganger langt fra foreldrene. Dette er viktig fordi hvis froene ikke er spredt, vil mange spireplanter vokse sv rt n r foreldreplanten. Dette resulterer i konkurranse mellom hver enkelt av plantene, sa vel som med foreldreplanten. Konkurransen er for lys, plass, vann og n ringsstoffer. Alle disse er viktige for at planter skal kunne vokse.

Fro kan spres pa en rekke forskjellige mater. De kan b res av vind, vann eller dyr. Noen planter skyter selv froene ut eksplosivt. Frostorrelse er en viktig faktor.

Klikk pa linkene under for a finne ut mer. Du kan ogsa fa tilgang til et aktivitetsark som er relatert til frospredning, eller prove Ranger’s Pusleside, med Wordsearch, Crossword og Ranger’s darlig spok !. Notater for l rere kan bli funnet her. Hvis du er usikker pa meningen med noen ord, kan du ga til ordlisten.

Froene av blomstrende planter varierer i storrelse. Noen er sa sma som korn av salt (f.eks. Foxglove), mens andre kan v re nesten storrelsen pa golfballer (for eksempel Horse Chestnut conkers). Forskjellen i storrelse gjenspeiler forskjeller i mengden matreserver lagret i froet til fordel for embryo-anlegget inni. Vanligvis er jo storre froet, jo mer matreserver inneholder det. Dette gjor at kimfroet og ungplantingen mer tid til a vokse. Det kan da bli godt etablert for det ma begynne a produsere sin egen mat. Jo lenger en froplante har for den ma bli selvforsynt, desto storre sjanse er det for a bli vellykket.

Det er imidlertid en downside a ha store fro. Jo storre og tyngre froet, desto vanskeligere blir det a spre det effektivt av vind eller eksplosive teknikker. Alle disse krever lette fro. Fro som Foxglove er sma og er lett blast om vinden. Storre vinddispergerte fro er generelt tyngre og krever derfor funksjoner som fallskjerm eller vinger for a holde dem oppe. For eksempel har lovetannfro utviklet sv rt lyse og lune fallskjerm-lignende strukturer. Disse hjelper froene til a flyte i vinden og forsinker fallet til bakken. Denne forsinkelsen tillater at froene blir baret videre. De storste og tyngste vinddispergerte froene, som Sycamore, kan ikke stole pa harlignende fallskjermhopping for a holde dem luftbarne. De ma v re enorme for a v re effektive. I stedet har de utviklet en vinge som far dem til a snurre gjennom luften som mini-helikoptre. Dette forsinker igjen hosten.

De storste froene av alle kan ikke v re spredt av vinden. Store fro som notter, er en verdifull mat for noen dyr. De blir derfor ofte spredt av dyr som samler dem til a spise. Sjelden er alle slike fro spist. Noen vil vanligvis bli oversett, slik at de kan spire hvor de er igjen nar forholdene er riktige.